Regler som forhindrer....
ØKONOMISK KRIMINALITET
OFFENTLIG INNKJØP
Erfaringsmessig øker risikoen for økonomisk kriminalitet, når konkurranseprinsippet settes til side. Årsaken til at prinsippet ikke overholdes, spiller ingen rolle.
Publisert: 15.03.2019
Tekst: Kristian Jåtog Trygstad og Erling Grimstad
Det offentlige er en stor markedsaktør som hvert år inngår kontrakter for flere hundre milliarder kroner. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser pålegger offentlige oppdragsgivere å basere sine innkjøp på konkurranser som er gjort kjent for leverandørene gjennom kunngjøringer.
Kravet til konkurranse blir ofte begrunnet med at offentlige innkjøpere — i likhet med private - skal få best mulig valuta for pengene. Kravet til konkurranse reduserer også faren for økonomisk kriminalitet knyttet til innkjøpene.
DIREKTE KONTAKT
Felles for mange av sakene med mistanke om økonomisk kriminalitet ved offentlige innkjøp er at de aktuelle kontraktene er inngått uten en forutgående konkurranse. Slike kontrakter inngås i første rekke ved at oppdragsgiver kontakter en leverandør med bestilling av en vare eller tjeneste.
Andre måter å unndra seg konkurranse på, er gjennom endringer og tillegg som gir en eksisterende kontrakt et nytt innhold. Leverandører som vet at de vil få en kontrakt, kan ønske å maksimere sin profitt ved å skru prisene unormalt høyt opp.
En unormalt høy pris åpner for ulovlige uttak av virksomhetens midler. Blir oppdragsgiver i slike tilfeller forledet til å tro at han betaler markedspris, kan forholdet representere straffbart bedrageri.
TAPPING AV VERDIER
Det finnes flere eksempler i offentlig sektor på at leverandør og kunde har avtalt fiktiv pris for varer eller tjenester, mot kickback til representanten for kunden. Denne metoden for tapping av verdier fra kunden er vanskelig å avdekke i praksis, men kan bl.a. avsløres med bakgrunn i brudd på regler om offentlige anskaffelser.
Innkjøper som følger regelverket, øker sannsynligheten for å gjøre gunstige kjøp samtidig som risikoen for økonomisk kriminalitet reduseres betraktelig. Baseres innkjøp på reell konkurranse, vil leverandørene presse hverandre til å tilby best mulig produkt til lavest mulig pris, og et velfungerende marked vil gjøre det vanskelig for leverandører å hente ut uberettigede midler.
Når ulike tilbud bedømmes for å finne hvilket som samlet sett er gunstigst, reduseres også muligheten for at bestikkelser og utilbørlig påvirkning av innkjøper blir utslagsgivende.
Like viktig er det at konkurranseformen fører til at leverandørene engasjerer seg i prosessen og kontrollerer så vel innkjøpers vurderinger som konkurrentenes opptreden.
LEVERANDØRENE VET
Leverandørene har ofte svært god kjennskap til hva som er markedspris for en vare, og hvor gode produkter innkjøper kan forvente seg. De vil derfor kunne informere en innkjøper om ulike forhold av betydning for konkurransen som at han er i ferd med å gjøre et dårlig kjøp, eller om ureglementert adferd fra en konkurrent. Konkurrerende leverandører vil også være de første til å slå ned på manglende rolleryddighet eller korrupsjonslignende adferd i konkurransen.
Artikkelen ble for første gang publisert i Aftenposten 28. juni 2008, og er gjengitt med tillatelse av artikkelforfatterne. Dessverre er problemstillingene som tas opp fortsatt aktuelle i dag.
Regjeringen har uttalt et sterkt kompetansebehov innenfor økonomisk kriminalitet i offentlige anskaffelser.
I samarbeid med artikkelforfatter, Kristian Jåtog Trygstad, lanserer NIMA Utdanning et nytt kurs i antikorrupsjon. Trygstad er rangert som Norges 4. beste anskaffelsesadvokat, og har selv vært med på å rulle oppe flere saker knyttet til uetisk forretninsgførsel.